foto: Øystein Thorvaldsen

OLJE OG VANN

Installasjon i applikert PVC, lysfilter, oljekritt m.m

ca 5 x 3 x 1,5 m

2017

OIL AND WATER

Installation, appliqued PVC, light filters, oil crayon

appx 5 x 3 x 1,5 m

2017

link til publikasjon laget til utstillingen.

80 eks, a5, med innstikk (unika)

Roland Barthes skriver om plast i sin artikkelsamling Mytologier (1957, oversatt av Einar Eggen):


«Slik er plasten mer enn en substans, den er selve ideen om sin egen uendelige forvandling, den er som dens populære betegnelse antyder, selve allstedsnærværenheten gjort synlig. Og det er for øvrig nettopp dette som gjør den til et mirakuløst stoff: Et under er alltid en plutselig forandring av naturen. Plasten er fullstendig gjennomtrengt av denne forundring: den er i mindre grad produkt enn spor av en bevegelse.»


Inngangen til utstillingen er et forsøk på å synliggjøre dette «sporet av bevegelse», men «underet i naturen» som Barthes beskrives er her vist som de drastiske endringene i vannets formasjoner, primært knyttet til stadig økende temperaturer i atmosfæren. Dette skyldes i korte trekk utslipp av co2 fra forbruk og produksjon av olje og gass.


I grafiske fremstillinger av hvordan havet stiger, tegnes både fortid, nåtid og et forespeilet fremtidsscenario inn i kartet. Med linjer som ligner topografiske koter ser vi et helt tidsstrekk samtidig, her oppleves urgamle geologiske epoker side om side med noe som ennå ikke er erfart eller opplevd, noe vi bare såvidt aner konturene av, fjernt etter egen levetid.

Lik årringer i et stykke tre er ekvidistansen synliggjøring av bevegelser i både tid og rom.


En kan se former som enten ekspanderer eller imploderer, men vi vet ikke hvilken av disse to prossessene vi betrakter, hierarkiet mellom «før» og «etter» bortviskes slik at distansen mellom de to står igjen som det vesentlige. Slik er ikke dette nødvendigvis en dystopisk fremstilling av irreversible faktum, men snarere en visualisering som kan bringe optimisme om en annen utvikling, en annen retning.


Olje og vann er vår tids viktigste ressurser. De er utgangspunkt for hvordan vi lever, og hvor vi lever. Vi beveger oss etter vannet, strekker oss etter olja. Men olje og vann går ikke sammen.


Barthes beskriver plasten som «selve fremtiden», og det er sant, den er uunngåelig en del av oss, rundt oss og i oss. Og den kommer aldri til å forsvinne.