GÁHKU


(Manndalen), Kåfjord, Troms

mars 2008


Vi skal gjøre noe stedsspesifikt, og vi har dårlig tid. Jeg har ikke forberedt meg så godt, men jeg vil danne en forbindelse med stedet, noe forpliktende som kan strekke ut i tid i etterkant av selve utstillingen.


Dette vet jeg om Kåfjord:

- vedtatt samisk kommune (utred om dette)

- langvarig språkstrid som blant annet har resultert i nedskyting av skilt med samiske stedsnavn

- sauehold har vært viktig for kommunen i århundrer

- den særegne håndverksmetoden grenevev har opprinnelse her, og er stadig i bruk av det lokale husflidslaget, som farger 

  og tilbereder ull fra nærområdet

- kommunevåpenet har bilde av en rokk

- jeg kjenner ingen her, men jeg tror folk er hyggelige, så jeg vil gjerne møte noen jeg kan prate med



Jeg vurderer å kjøpe aksjer i en lokal bedrift, men børsen er langt unna, og jeg vet ingenting om hvordan slikt fungerer. Istedet kontakter jeg en lokal bonde som driver med økologisk sauehold. Det er noen måneder til lamminga starter denne våren, så jeg spør om å få kjøpe et lam, som jeg kan navngi og besøke med jevne mellomrom i sauens livsløp, en slags fjernadopsjon. Jeg ser for meg å være tilstede under fødselen, å stelle lammet, gå turer med det, leke, lære det triks, bruke ulla til noe nyttig, mate lammet, slakte lammet, spise lammet. (Jeg er født og oppvokst i en middels stor, norsk by.)


Lammet skal hete Gáhku, det betyr kake på samisk. Jeg har lært littegrann av språket gjennom et kassettkurs, der en av de første linjene lyder: borrabehttet goemmo gáhku*, spiser dere kake? (Er ikke det søtt, vel??)



Når utstillinga åpner dagen etter har jeg ikke noen sau å vise fram, det er jo lenge til lamminga. Jeg velger derfor å presentere prosjektet gjennom å servere kake til de besøkende, en deilig bløtkake med skogsbær og krem, formet som et yndig, krøllete lam. En Gáhku-kake. Navnefest.

Og så forteller jeg gjestene at de får fårikål om et år eller to, da må de komme tilbake og høre alle historiene om meg og lammet mitt og alt vi har lært av hverandre. Jeg kjenner at jeg gleder meg til tiden som kommer.



Dagen etter reiser vi fra bygda, tilbake til byen vi bor i. Jeg har ikke betalt bonden for sauen ennå, men vi har avtalt å snakkes snarlig på telefon eller e-post. Dessverre får jeg ikke tak i ham, tida går, han svarer ikke når jeg forsøker å oppnå kontakt. Kanskje han synes prosjektet mitt er litt søkt, kanskje han betrakter det som uetisk og problematisk, eller bare veldig tullete.


Jeg gir opp. Farvel Gáhku.



*omtrentlig fonetisk uttale, jeg husker desverre ikke korrekt skrivemåte


///


Unsuccessful site specific project from the area Kåfjord in northern Norway.

Contains trying to adopt a lamb, depicting it as a cake served to the public, and trying to say something about the quarrel about language/rights between the norwegian and the sami population.